Design av en digital informasjonsløsning for brystkreftpasienter i regi av St. Olavs Hospital
Tjenestedesign, UX/UI
Vår 2026
Type prosjekt
Masteroppgave
Oppdragsgiver
St. Olavs Hospital i Trondheim
Verktøy
Figma
Miro
Link til Figma-prototypen
En interaktiv prototype av løsningen kan ses HER
Introduksjon
Oversikt
Denne masteroppgaven ble gjennomført i samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim som del av deres pågående digitaliseringsprosjekt kalt “Den digitale kreftpoliklinikken: Pasienttilpasset informasjon og oppfølging”. Prosjektet har som mål å utvikle en løsning som kan gi mer persontilpasset informasjon til kreftrammede, basert på deres individuelle behov og situasjon. Gjennom en tjenestedesign tilnærming, med tett brukerinnvolvering av både tjenestetilbyder og tjenestemottaker, utarbeidet jeg og Alexandra E. Vanje en digital informasjonsløsning spesielt rettet mot brystkreftpasienter.
Bakgrunn for prosjektet
I desember 2025 fikk vi tilsendt en e-post med forespørsel om å ta del i St. Olavs Hospital sitt planlagte digitaliseringsprosjekt “Den digitale kreftpoliklinikken: Pasienttilpasset informasjon og oppfølging” i regi av Kreftpoliklinikken. Etter å ha lest prosjektbeskrivelsen bestemte jeg og min medstudent at dette var noe vi absolutt ville ta del i. Ettersom det overordnede prosjektet hadde oppstart første kvartal 2026, med plan om implementering og drift fra tredje kvartal 2027, var prosjektet fortsatt i startfasen. Vi kom inn i prosjektet i en tid der kartlegging av dagens informasjonsmateriell og pasienters informasjonsbehov stod sentralt. I samsvar med oppdragsgiver, valgte vi å avgrense vårt arbeid til å bare omhandle brystkreftpasienter, på bakgrunn av vår tidsramme.
Dagens utfordring
Kreftpasienter har et stort informasjonsbehov gjennom hele pasientforløpet. Imidlertid har pasientene individuelle forutsetninger knyttet til informasjonsbehov, hvilket bidrar til at informasjonen må kunne tilpasses hvert enkelt individ. Behandlere opplever samtidig at de ikke alltid har like god kapasitet til å følge opp disse behovene og melder at de bruker mye tid på å gjenta nødvendig informasjon, som pasienter og pårørende av ulike årsaker ikke får med seg. I tillegg gjør den store mengden tilgjengelig informasjon rundt kreft og behandling det vanskelig for pasienter å finne det som er relevant akkurat når det trengs. Det er derfor behov for et pasientinformasjonsforløp der pasienter (og pårørende) enkelt får tilgang til god og riktig informasjon til riktig tid.
Vår løsning
Gjennom en grundig designprosess resulterte arbeidet i konseptet "Kreftvennen". Kreftvennen skal være en samlende nettside der brystkreftpasienter lett får tilgang på kvalitetssikker informasjon knyttet til hele pasientforløpet. Nettsiden vektlegger muligheten for å persontilpasse innholdet slik at pasientens individuelle informasjonsbehov i større grad blir imøtekommet, blant annet gjennom en innloggingsfunksjon, mulighet til å lagre innhold og gode filtreringsvalg.
Metoder og rammeverk
I løpet av prosjektet benyttet vi oss av en rekke metoder og prinsipper innen design og tjenesteutvikling, med særlig fokus på samskaping og involvering av sentrale aktører og brukergrupper slik at arbeidet kunne resultere i noe som faktisk er etterspurt og relevant.
Tjenestedesign
De sekst tjenestedesignprinsippene
Tjenestedesignprinsippene vi har fulgt.
For vårt prosjektet tok vi utgangspunkt i Marc Stickdorn (2018) sine seks etablerte prinsipper for tjenestedesign. Prinsippene brukte vi aktivt gjennom hele prosessen hvor de fungerte som overordnet veiledning for måten vi arbeidet på i møtet med prosjektet.
Designrammeverk
Den doble diamant
Den doble diamanten visuelt fremstilt.
Vi fulgte den doble diamant, og inndelt prosessen og metodene våre etter de fire divergente og konvergente fasene forstå, definere, utvikle og levere. Enkelte metoder var planlagt ved oppstart, mens andre kom til underveis i prosessen.
Teoretisk rammeverk
Universell utforming og digital helsekompetanse
Både universell utforming knyttet tilgjengelig webdesign (WCAG 2.2) og digital helsekompetanse var teorier vi aktivt anvendte og var bevisst på underveis i tjenesteutviklingen. Det var viktig for oss å være klar over at individer kan ha ulike nivåer av digital helsekompetanse, og dermed ha ulike forutsetninger for å anvende informasjonsverktøy knyttet til egen helse. Et slikt verktøy må i tillegg være universelt utformet, slik at løsningen er tilgjengelig for flest mulig, uavhengig av brukerens situasjon, bakgrunn og ferdigheter.
Liljemodellen for digital helsekompetanse.
Fremdriftsplan
Prosjektplanlegging
Siden dette var et omfattende prosjekt, lagde vi i starten en fremdriftsplan slik at vi hadde noen konkrete holdepunkter å forholde oss til. De blå feltene representerer det vi planla, mens de grønne er hendelser som dukket opp underveis.
Innledende utforskningsspørsmål
Basert på vår vinkling og det metodiske rammeverket utviklet vi i starten to utforskningsspørsmål som fungerte som et utgangspunkt for innsiktsarbeidet:
Hvordan opplever brystkreftpasienter dagens informasjonstilbud, og er det noe ved dagens tilbud som oppleves mangelfullt?
Hvilke informasjonsbehov har brystkreftpasienter i de ulike fasene i pasientforløpet, og føler de at deres behov blir imøtekommet?
Disse spørsmålene resulterte blant annet i den innsikten vi trengte for å komme frem til en mer spisset problemstilling senere i prosessen.
Kartlegging av dagens informasjonstjeneste
I forstå-fasen brukte vi metoder som Desktop research, aktørkartlegging, dybdeintervjuer, deltagende observasjoner på St. Olavs Hospital og benchmarking av eksisterende digitale løsninger. Hensikten med arbeidet var å få en bedre forståelse av problemområdet og hvordan det påvirker de involverte brukerene.
Desktop research
Brystkreftpasienter i Norge møter et standarisert pasientforløp
Forenklet flytskjema over pakkeforløp for brystkreftkreft.
Brystkreft i Norge
Vanligste kreftformen blant kvinner
4406 diagnostiserte i 2025, medianalderen er 62 år
Stor andel (75%) av pasientene er fortsatt i live 5 år etter diagnostisering
Pasientgruppe med stort informasjonsbehov i alle faser av pasientforløpet, også tiden etter
De har ulike informasjonsbehov, som ikke alltid blir imøtekommet med standarisert informasjon
Pakkeforløp for kreft
Et standarisert pasientforløp
Finnes 26 pakkeforløp fordelt på ulike kreftdiagnoser
Forløpet beskriver hva som skal skje videre i utredning og behandling, med tidsfrister for når det skal forekomme
Målet er å gi trygghet og forutsigbarhet for pasienter og pårørende, med likeverdig behandling
Innebærer standarisert informasjonsgivning, kan være utfordrende å persontilpasse
Aktørkartlegging
Oversikt over involverte aktører
Gjennom aktørkartleggingen ble det tydelig at brystkreftpasienter ofte er innom flere aktører og organisasjoner på ulike stadier i deres pasientforløp. Senere i innsiktsfasen kom det frem at enkelte pasienter opplever det utfordrende å vite hvem de skal forholde seg til underveis ved ulike spørsmål og behov. Dette skyldes blant annet ansvarsfordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, hvor kommunen har ansvar for pasienten når de er hjemme, mens sykehuset har når pasienten er innlagt. Imidlertid er pasientene ofte inn og ut av sykehuset flere ganger i løpet av behandlingen.
Aktørkartet med utgangspunkt i Trondheim kommune.
Tjenestekartlegging
Hva slags informasjon får brystkreftpasienter ved St. Olavs Hosptial?
Brystkreftpasienter får først informasjon muntlig i møte med helsepersonell og deretter skriftlig som et supplement til det muntlige som gis. Ofte er det legen som først gir informasjonen, før en sykepleier går over en andre gang for å avklare hva pasienten fikk med seg.
Fysiske informasjonskriv og brosjyrer
Sykepleiere tar med seg skriftlig informasjon i form av papirhefter til pasienten
Skrivene som tas med varierer basert på pasientens situasjon og behov
Skrivene kan være alt fra kurinformasjon, generell pasientinformasjon eller søknadsskjemaer til eksempelvis parykk
Ved oppstart av behandling får de gjerne mange skriv på en gang
Brosjyrer og små bøker rundt ulike temaer som familieliv, kosthold og støttegrupper kan også gis
Digital pasientinformasjonsportal
St. Olavs Hospital har i tillegg en digital pasientinformasjonsportal der de skriftlige heftene finnes i digital utgave
Siden er ikke veldig tilgjengelig eller lett å bruke
Heftene åpner ikke som PDF, men som Word dokument
Innholdet følger ikke en logisk organiseringsstruktur, og flere av linkene fungerer ikke
Semi-strukturerte dybdeintervjuer: Helsepersonell
Tidspress fører til at helsepersonell ikke alltid kan tilpasse informasjonen til den enkelte i like stor grad
Vi intervjuet to sykepleiere, begge med flere års erfaring fra kreftpoliklinikken og sengepost (med særlig kontakt med brystkreftpasienter). Hensikten var å finne ut hvordan dagens informasjonspraksis er, og deres tanker rundt den.
Sentrale funn
Mye av informasjonen som gis er primært medisinsk knyttet til behandling og praktiske forhold
Lite tid til å omfavne hele informasjonsbehovet til pasientene
De påpekte at informasjonskrivene er ofte veldig generelle, der de jevnlig presisere til pasienter at ikke alt i skrivet gjelder for dem
Mye informasjon skal gis, en utfordring er å få tid til å formidle alt av informasjon, må prioritere hvilken informasjon de skal ta med
Det kan være vanskelig for sykepleierene å vite pasientenes informasjonsbehov
Sykepleierene opplever at pasienter synes overgangen fra aktiv behandling til kontroll og oppfølging er utfordrende
"Jeg personlig savner en instans som på en måte kommer inn og fyller den rollen som vi ikke bestandig har kapasitet til å gi dem" - Sykepleier
"De kommer ukentlig i perioder over lang, lang tid og plutselig skal de slippes tilbake i sitt normale liv, og så er ikke ting som det har vært" - Sykepleier
Skjermbilde av de seks nettsidene vi evaluerte, inkludert desktop og mobilvisning.
Benchmarking
Informasjonen på nettet: Fragmentert og sykdomsrettet
Det finnes en rekke digitale løsninger som inneholder informasjon om brystkreft og til brystkreftpasienter. Informasjonen er imidlertid spredt på flere ulike nettsider, der det er et gjennomgående medisinsk fokus.
Semi-strukturerte dybdeintervjuer: Brystkreftpasienter
Hvordan oppleves dagens informasjonstilbud av pasientene selv?
Tilsammen intervjuet vi 12 brystkreftpasienter som var ferdig med aktiv kreftbehandling, men som fortsatt kunne være i etterbehandling eller til oppfølging. Fire pasienter hadde blitt behandlet ved St. Olavs Hospital i Trondheim, to i Nordland og seks i Innlandet.
Sentrale funn
Mange opplevde det som bra, spesielt i starten påpekte flere at de fikk god informasjon
Kontinuitet og faste kontaktpersoner var svært viktig for pasientene, de som hadde det var mer fornøyd med tilbudet
Varierende behov: enkelte ønsker alt av informasjon f.eks. knyttet til bivirkninger (selv om det ikke er sikkert det skjer med dem), mens andre vil bare ha det som gjelder her og nå
Lett å glemme den muntlig informasjonen som gis; fint med noe håndfast som de kan ta frem ved en senere anledning
Pasienter som fikk informasjonen gjennom visuelle virkemidler som tidslinjer og matriser, var svært fornøyd
Utfordringer
Tiden etter aktiv kreftbehandling opplevdes spesiell mangelfull: gikk fra tett oppfølging til plutselig å skulle stå alene
Flere følte at de ikke hadde fått god nok informasjon til å kunne forberede seg på hva som kunne oppstå av plager i tiden etter
Pasienter på hormonell etterbehandling hadde et særlig informasjonsbehov
Tidvis utfordrende å få svar på ting de lurte på
Mye informasjon blir gitt på et medisinsk og faglig språk
Mangelfull informasjon rundt psykisk helse og hverdagslig aspekter som jobb, trening og familieliv
Vanskelig å navigere i informasjonen som er tilgjengelig på nettet
"Jeg ønsker all informasjon, slik at man kan ta ansvar for egen helse og ikke føle seg maktesløs" - Sidra
"Hva kan jeg eventuelt gjøre for å bedre hverdagen min på en god måte?" - Jorunn
"Man blir aldri helt ferdig; selv om du er ferdig behandlet og kreftfri så sitter du fortsatt igjen med ting som du aldri har hatt før" - Maja
"Man har like mye spørsmål i tiden etter som underveis" - Ingrid
Navnene er pseudonymer
Definere
Brukerbehov og designmuligheter
I definere-fasen bearbeidet og analyserte vi innsikten fra forstå-fasen. For å konkretisere problemområdet benyttet vi oss av ulike metoder som personas, empatikart, scenarier, brukerreiser og "hvordan-kan-vi" uttalelser. Personas med tilhørende brukerreiser var både et verktøy som bidro til å illustrere reelle behov og utfordringer blant brukergruppene, men de fungerte også som kommunikasjonsverktøy i workshops og i samtaler med oppdragsgiver.
Personas og empatikart
Synliggjøring av behov og utfordringer
Basert på innsikten fra intervjuene, utarbeidet vi til sammen fire personas (tre brystkreftpasienter, og én sykepleier) alle med tilhørende empatikart og scenarier. I tillegg ble enkelte av scenariene illustrert gjennom brukerreiser.
Personas: Brystkreftpasienter
Connect CMS Image fields (Image 1–10)
Pasientpersonasene tar primært for seg utfordringene som omhandler tiden etter endt kreftbehandling, da dette var et området som ble påpekt som spesielt utfordrende. Personasene Anita og Hilde er begge ferdigbehandlet, imidlertid skal Hilde gjennom hormonell etterbehandling, mens Anita ikke skal det. Begge situasjonene er krevende på hver sin måte, en fellesnevner er at de opplever kroppslige plager de ikke var godt nok forberedt på. Pasientpersonasen Solveig derimot er i aktiv kreftbehandling, hun ønsker seg mest mulig informasjon, men hun synes det er vanskelig å få tak i informasjonen.
Personas: Helsepersonell
Sykepleierpersonasen Ida reflekterer i storgrad helsepersonells utfordringer knyttet til blant annet forståelse av pasientenes individuelle behov i en allerede presset arbeidshverdag. Tidspresset resulterer i at fokuset blir på å gi den mest nødvendige, medisinske informasjonen til pasientene.
Brukerreise
Visualisering av smertepunkter ved dagens tjeneste
Pasient Anita Hansen sin brukerreise
Anita Hansen sin brukerreise fra nest siste cellegiftkur til 1 års kontroll.
Brukerreisen følger Anita fra nest siste cellegiftskur til første årsontroll på sykehuset etter endt behandling. Anita har følt seg godt ivaretatt gjennom behandlingsforløpet, men overgangen blir stor når hun er ferdig med kreftbehandlingen, og det er lenge til hun skal på kontroll.
Sykepleier Ida Nguyen sin brukerreise
Ida Nguyen sin brukerreise to dager på jobb.
Ida sin brukerreise visualiserer to dager på hennes arbeidsplass som kreftsykepleier. Hun har mange arbeidsoppgaver i løpet av en dag, og rekker ikke alltid å bli godt nok kjent med pasientene og deres informasjonsbehov.
Problemdefinering
Fra utfordringer til designmuligheter
"Hvordan-kan-vi" metoden brukte vi både som et verktøy for å hjelpe oss med å konkretisere vår endelige problemstilling, men også for at vi ønsket å bruke enkelte av uttalelsene dirkete i de kommende idéseansene som den neste fasen i prosessen innebar.
Definert problemstilling
Etter en tematisk gruppering av "Hvordan-kan-vi" uttalelsene fikk vi tre klynger som synliggjorde behovene “Hvordan-kan-vi” uttalelsene tok for seg på tvers av personaene. Ut ifra denne sorteringen ble det lettere å formulere vår endelig problemstilling for prosjektet:
"Hvordan kan man imøtekomme brystkreftpasienters informasjonsbehov i tiden etter endt kreftbehandling, slik at det skaper trygghet og forutsigbarhet?"
Utvikle
Idé og konseptutvikling
Utvikling av idéer foregikk i flere steg, der det innledningsvis ble gjennomført en fysisk workshop med medstudenter og ansatte, deretter en Brainwriting-seanse for oss selv, før vi holdt to digitale workshops med tjenestetilbyder og tjenestemottaker. Ettersom vi var lokalisert i Gjøvik og tjenestetilbyder i Trondheim, måtte vi utforske nye måter å arbeide på enn hva vi var vandt med. På tross av avstanden fikk vi inkludert både tjenestetilbyder og tjenestemottaker på en god måte.
Fysisk workshop
Samskaping av idéer med medstudenter og ansatte ved NTNU
For oss var det viktig å involvere andre som ikke hadde noe kjennskap til prosjektet, ettersom man lett kan få tunellsyn. Medsutdenter og ansatte ved Institutt for design ble derfor invitert til en idéworkshop der vi presenterte to pasientpersonas (Hilde og Solveig) med tilhørende "Hvordan-kan-vi" uttalelse. Gjennom "6-3-5 brainwriting" metoden fikk deltakerne i oppgave å komme med idéer til hver av uttalelsene. Metoden bidro til at alle fikk generert egne idéer, samtidig som de fikk mulighet til å bygge på hverandres idéer. Workshoppen var et godt utgangspunkt for videre idéering.
Utdrag av idéer til Hilde:
Loggbok: En personlig loggbok med anbefalinger basert på nøkkelord. Mulighet for logging og sporing.
Interaktiv tidslinje: En tidslinje som forklarer de forskjellige fasene i behandlingen, og mulige bivirkninger.
Informasjonsfiltrering: Tilgang på kontaktinfo for spesifikke problemer.
Utdrag av idéer til Solveig:
Spørsmålsboks: En “FAQ” for å se tidligere stilte spørsmål andre har hatt.
Forklaring etter kompetansenivå: Et skriv som forteller om handlingsforløpet, som kan tilpasses etter forskjellige kompetansenivåer.
“Check-in før check-in”: Info før behandling om hva helsepersonell kan hjelpe med under behandlingen.
Brainwriting seanse og idéevaluering
Kombinasjon av idéer fra workshop og våre egene
Etter workshopen, genererte jeg og Alexandra egene idéer til problemstillingen. Målet var å ukritisk skrive ned så mange idéer som mulig. Idéene våres festet vi deretter på tavla i tematiske klynger. Dette gjorde det lettere å se hva idéene gikk ut på. Vi kombinerte så våre idéer med idéene fra workshopen, før vi til slutt evaluerte alle idéene i en NUF (New, Useful, Feasible) test. Dette resulterte i 6 idéklynger som vi tok med oss videre i prosessen.
Våre 6 idéklynger kort fortalt
Digital dagbok: Pasienter kan notere og loggføre eksempelvis spørsmål, behov, humør og symptomer, for så å vise til helsepersonell.
Innsending av spørsmål: Pasienter kan sende inn spørsmål som ikke haster via tekst til helsepersonell, og eventuelle info-behov før legetimen eller behandling.
Visuell tidslinje: En interaktiv tidslinje som gir pasienten en oversikt over hele pasintforløpet. Mulighet for å trykke på det stadiet man befinner seg i.
Sluttpakke: Informasjon og ressurser om tiden etter kreftbehandlingen, gis til pasienter når behandlingsslutt nærmer seg.
Tilbakemelding: Etter en legetime eller behandling kan pasienter gi tilbakemelding i form av et skjema: hvordan opplevde de timen, fikk de svar på alt, var noe uklart?
Personlig tilpassing: Nettside med alt av informasjon, mulighet til å lagre delsider til senere, info basert på hvor man er i forløpet, innhold anbefales etter pasienten.
Digitale workshops
Videreutvikling av idéer med tjenestetilbyder og tjenestemottaker
Vi gjennomførte to separate digitale workshops, én med oppdragsgiver og én med fire brystkreftpasienter. Oppsettet for begge workshopene var tilnærmet like, der vi først hadde en icebreaker øvelse, en kort aktivitet, deretter en gjennomgang av de seks idéklyngene, før deltakerene fikk stemme over de idéene de likte best. De to idéklyngene som fikk flest stemmer skulle deltakerene bygge videre på og/eller gi tilbakemeldinger til.
Workshop med tjenestetilbyder
Tjenestetilbyder stemte frem Sluttpakke og Personlig tilpassing
Sluttpakken må ikke være for generell, men spesifikk knyttet til pasientens situasjon
Som en del av sluttpakken kan pasienter få et skriv om hva de har vært i gjennom av behandling og eventuelt hva som gjenstår
Avkrysning for informasjon og opprettelse av egen profil til idéklynge 6 ble godt likt
Må være et balansert nivå av perontilpassing slik at det er gjennomførbart
Workshop med tjenestemottaker
Pasientgruppen stemte frem Digital dagbok og Sluttpakken
Digital dagbok ble sett på som et nyttig hjelpemiddel både under, men også i tiden etter behandling
Idéforslag til Digital dagbok var blant annet muligheten til å sende inn notater til helsepersonell, samt mulighet til å få anbefalte ressurser basert på det man fører inn
Til sluttpakken mente mange at det bør være informasjon og hjelp rundt jobb og arbeidslivet
MoSCow prioritering og Low-Fidelity skisser
Valg og utvikling av konsept
Etter de digitale workshopene så vi at flere av enkelt-idéer fra de forskjellige idéklyngene kunne kombineres, og det var på dette tidspunktet vi bestemte oss for at løsningen ville bli en nettside. Vi hadde fått mange innspill og idéer, dermed ble
et tankekart av konkrete funksjoner til en digital løsning utviklet.
Tankekart over funksjonene og vår MoSCoW prioritering av det som ville bli prioritert i vår prototype.
Low-Fidelity skisser og et nettsidekart av vår digitale løsning.
Vårt konsept: Kreftvennen
Konseptet vi landet på var en nettside som vi har valgt å kalle Kreftvennen. Konseptet bygger på flere av idéklyngene, inkludert digital dagbok, visuell tidslinje, sluttpakke og personlig tilpassing.
Kreftvennen skal være en samlende nettside, hvor brystkreftpasienter lett får tilgang på kvalitetsikker informasjon knyttet til hele forløpet (både medisinsk og hverdagslig aspekter)
Et spesielt fokus på tiden etter endt kreftbehandling (remisjonsfasen)
Mulighet for å persontilpasse innholdet slik at pasientens behov i større grad blir imøtekommet
Innlogget versjon der man kan opprette notater og organisere de etter tema, lagre delsider og ressurser
Målet er å redusere usikkerheten, samt muliggjøre for en mer aktiv pasient medvirkning hvor pasienter i mindre grad føler at de bare er “en brikke i et spill”
Mid-Fidelity prototyping
Nøkkelfunksjoner ved løsningen
Medisinsk informasjon delsiden er inspirert av den nåværende pasientinformasjonsportalen sykehuset tilbyr. Vi så for oss at delsiden kunne være en mer oppdatert og tilgjengelig portal for pasientene. Informasjonen er delt inn etter de tre hovedfasene i pasientforløpet: utredning, behandling og tiden etter behandling.
Behandlingsfasen
Under behandlingsfasen finnes faktasider knyttet til ulike behandlingsformer, organisert i nedtrekksmenyer etter type behandling
De medisinske faktasidene kan lagres til egen profil, samt printes ut
Verifiseringsmerke som indikerer at innholdet er faglig vurdert, bidrar til å tydeliggjøre at informasjonen er kvalitetsikker
Etter behandling (Remisjonsfasen)
For tiden etter behandling (remisjon) befinner det seg en visuell tidslinje som gir brukeren oversikt over hva de kan forvente av oppfølging og kontroller i tiden etter kreftbehandlingen
Tidslinjen skal bidra til å gi brukeren noen faste holdepunkter i en usikker tid
En oversikt over hvem brukeren skal kontakte ved ulike plager og behov i tiden etter endt behandling
Kreftfri hverdag
Utviklet for å møte behovet for mer informasjon om livet etter endt kreftbehandling, et område som opplevdes mangelfullt ved dagens tilbud
Artikler knyttet til hverdagslige temaer som jobb, kosthold, familieliv og trening (etterspurt av pasientene)
Artiklene kan filtreres etter tema, slik at brukeren slipper å se informasjon som ikke oppleves relevant for en selv
Artikler kan lagres til egen profil for enkel tilgang senere
Ressursbanken
Ressursbanken skal gjøre det lettere for brystkreftpasienter å navigere i dagens digitale informasjonstilbud
Oversikt over trygge eksterne nettsider som kan være aktuell for brystkreftpasienter
Linkene inneholder tema-tagger slik at brukeren raskt skjønner hva slags innhold som nettsiden tilbyr
Linkene kan filtreres etter tema og lagres til profil
Profilsiden fungerer som brukeren sin "personlig base", der de får samlet informasjon tilpasset egne behov. Siden er delt inn i "Notater" og "Lagret innhold".
Notarer
Under "mine notater" har brukeren mulighet til å se og opprette notater
Brukeren kan velge om notatet er "personlig" eller "til helsepersonell", velge viktighetsgrad til notatet og ulike tema-tagger
Gjennom disse funksjonene kan brukeren lett finne tilbake til riktig notat ved en senere anledning, eksempelvis i møte med helsepersonell
Lagret innhold
Alt av innhold som brukeren har lagret på nettsiden befinner seg her, fordelt på type innhold
De medisinske faktasidene er organisert etter utredning- og behandlingsfasen, bygger på idéen knyttet til sluttpakken, der brukeren får en oversikt over hva de har vært gjennom
Nederst på siden befinner det seg artikkelforslag basert på brukerens valgte temaer fra profiloprettelsen
Tilbakemelding og brukertest av Mid-Fi prototypen
Hva tenker tjenestetilbyder og tjenestemottaker om konseptet?
For å sikre at løsningen var relevant og brukervennlig for både tjenestetilbyder og mottaker, testet vi konseptet gjennom fremvisning og brukertesting av Mid-Fi prototypen.
Fremvisning
Generelt var både tjenestetilbyder og mottaker positive til konseptet, hvor mottakerne presiserte at de gjerne skulle hatt tilgang til en slik løsning allerede nå
Tjenestemottaker påpekte at notatfunksjonen kunne bidra til mer kontroll og oversikt over egen situasjon
Tjenestetilbyder likte spesielt tidslinjen hvor den kunne videreutvikles til å også gjelde andre deler av forløpet
Mente det var bra nivå av persontilpassing
Brukertester
Testet på seks brukere, to tidligere brystkreftpasienter
Navigasjonen var for det meste intuitivt og det var lett å gjennomføre oppgavene
Unntak knyttet seg til oppgave nr. 6, slet ofte med å finne "kontaktpunkter"
Enkelte knapper opplevdes tidvis for små, spesielt under artikler
Lav lesbarhet (fargekontrast) på enkelte elementer som taggen for viktghetsgrad på notater
"Når kan jeg ta det i bruk?" - Tidligere brystkreftpasient
"Dette er jo et massivt utgangspunkt, utrolig bra" - Tjenestetilbyder
Levere
High-Fidelity og implementering av løsning
Basert på fremvisningen og brukertestene av Mid-Fi prototypen gikk vi inn for en siste revidering av løsningen vår. I Hi-Fi prototypen har vi gjort flere endringer som både knytter seg til etterlevelse av WCAG 2.2 krav, og forbedringer basert på tilbakemeldinger som skal gjøre nettsiden mer tilgjengelig og brukervennlig.
Scan QR-koden
for å se Figma-prototypen eller klikk HER
Hi-Fi prototypen
Konkrete forbedringer som ble gjort
Connect CMS Image fields (Image 1–10)
Funksjonelle forbedringer
Ny tema-tagg "barn" ble lagt til som følger av forslag fra brukertestene
Artikkelsidene har nå en "endre tekst størrelse" funksjon slik at brukeren lett kan forstørre eller minimere tekststørrelsen
"Kontaktpunkter" fikk en snarvei fra forsiden
Knappene på nettsiden har blitt større
I footeren inkluderte vi en snarvei som tar brukeren tilbake til toppen av siden
Titler ble endret fra å være beskrivende til å bli mer spørrende, basert på positive tilbakemeldinger rundt det formatet
Visuelle forbedringer
Etterlevelse av WCAG 2.2 kriterie 1.4.6 med fargekontrast på nivå AAA
Økt bruk av ikoner, slik at nettsiden oppfattes mindre teksttung og lettere kan navigeres
Gjennomgående visuelt løft som skal bidra til tydelig skille av innhold og økt lesbarhet
Tekststørrelsen på samtlig elementer har blitt større
Navigasjonsmenyen og footeren har blitt mer oversiktlig og strukturert
Artikkel- notat- og linkkort har blitt redesignet slik at informasjonen kommer mer frem
Brukeren kan enkelt opprette profil.
Full oversikt over eget innhold.
Rask tilgang til ulik type informasjon.
Tjenestekart (Service blue print)
Hvordan passer løsningen inn i dagens tjeneste?
For å illustrere tjenesten utarbeidet vi et tjenestekart med utgangspunkt i pasientpersonasen Anita. Tjenestekartet starter ved første cellegiftskur, med et fokus på tiden etter behandling. Avgrensingen betyr ikke at tjenesten som helhet starter ved behandling, men det ble gjort for å kunne illustrere de delene som er mest relevant for vårt problemområde.
Connect CMS Image fields (Image 1–10)
Implementering
Tjenesten kan bli delt på flere måter av helsepersonell; i tillegg til muntlig kan nettsiden deles gjennom QR-kode og som melding som sendes i HelsaMi appen
Hensiktsmessig at løsningen deles så tidlig som mulig, det kan være ved første behandling eller allerede i starten av utredningsfasen
Løsningen kan brukes av pasienter, pårørende og helsepersonell, hvor helsepersonell kan skrive ut sider til pasienter som ikke har mulighet eller ønsker å bruke nettsiden
Anbefalinger
Tilpasning til ulike nivåer av helsekompetanse gjennom mulighet til å veksle mellom ulike "språkmodus"
Mulighet til å dele notater med helsepersonell, slik at de kan forberede seg på pasientenes spørsmål
Tidslinjen kan gjøres mer omfattende der informasjon kan hentes direkte ut fra den, i tillegg til å utvide til flere faser i pasientforløpet
Flere temaer og mulighet til at artikler kan inneholde flere tagger, for mer presis filtrering
Connect CMS Image fields (Image 1–10)
Avslutning
Refleksjoner
Gjennom design av Kreftvennen har vi prøvd å svare på problemstillingen ved å gjøre relevant informasjon mer tilgjengelig og tilpasset den enkelte bruker. Kreftvennen forsøker å skape forutsigbarhet gjennom konkrete funksjoner som oversikt over hva de kan forvente av oppfølging, artikler som tar for seg temaer som går på hverdagshåndtering og kontaktpunkter i tiden etter. Løsningen legger også mer ansvar på pasienten, hvor de selv står ansvarlig for sin profil og til hvilken grad den blir persontilpasset. Dette er i samsvar med den nasjonale e-helse strategien som tilsier at digitale tjenester skal legge til rette for en aktiv involvering i egen helse; noe som kan bidra til en økt følelse av kontroll i en situasjon de ellers har lite av det.
Fremtidig arbeid
Løsningen kan enten videreutvikles fra slik den er, eller den kan brukes som et utgangspunkt. Det vil også være naturlig å utvide løsningen slik at flere krefttyper er inkludert, i tillegg til å gjøre tilbudet nasjonalt. Man må innhente mer innsikt fra flere pasientgrupper, inkludert de som er i en palliativ fase, for å sørge for at deres behov også blir møtt. I fremtiden kan det også være aktuelt å se på hvordan rolle Kunstig Intelligens (KI) kan ha i en løsning som Kreftvennen. Tilslutt, ettersom vi fulgte mobile first tilnærmingen, vil det neste steget være å utarbeide en desktop versjon.
Læringsutbytte
Samarbeidet med St. Olavs Hospital har vært både givende og lærerikt på mange måter. Spesielt har prosjektet gjort meg tryggere i å gjennomføre og lede større designprosjekter, der man aktivt må ta hensyn til flere aktører og perspektiver på en og samme tid. Gjennom prosjektet fikk jeg erfare hvordan man kan designe for mennesker med svært ulike behov og forutsetninger, og hvor viktig det er å bruke tid på å forstå deres situasjon gjennom blant annet samtaler, observasjoner og brukertester. I tillegg fikk jeg oppleve hvordan det er å arbeide med et reellt digitaliseringsprosjekt innen helsesektoren, og det som medfølger av muligheter og begrensinger.
Tilbakemelding fra oppdragsgiver rundt samarbeidet
"Vi har vært så heldige å ha Alexandra og Mari tilknyttet prosjektet Den digitale kreftpoliklinikken. For prosjektet har dette vært utelukkende positivt. De har bidratt med mange nye ideer, og prototypen de har utviklet kan være et godt utgangspunkt for videre arbeid.
De har vært svært godt forberedt til workshopene, noe som har bidratt til gode diskusjoner og nyttige innspill. De tilfører et annet faglig perspektiv på utforming og bruk av informasjon enn det vi har i helsetjenesten. Dette har vært et viktig supplement til vår kliniske erfaring og har bidratt til å løfte prosjektet. Samarbeidet har gitt oss økt forståelse for hvordan digitale løsninger kan utvikles med utgangspunkt i pasientens behov" - Kari Fjøsne (prosjektleder og vår kontaktperson)
Hvordan kan man imøtekomme brystkreftpasienters informasjonsbehov i tiden etter endt kreftbehandling, slik at det skaper trygghet og forutsigbarhet?